Første tur med gjengen

19.06.2015

Søndag 14. juni klokken 0735 svinger jeg inn på Vindfjelltunet, mer enn normalt spent på å møte en gjeng syklister.


 

Om nøyaktig en måned skal min kone og jeg benytte hver våkne time i ni dager til å tråkke pedaler sammen med denne gjengen. Vi skal ved egen kraft komme oss fra Oslo til sommerens vakreste eventyr som vi alle vet er i Paris. Eller er det det!? Det tar ca 10 minutter i solskinnet på Vindfjelltunets parkeringsplass, før gruppas entusiasme begynner å påvirke meg i positiv retning. Lørdag kveld i 0130 tiden skrudde jeg ferdig sykkelen jeg de neste ukene skal teste for sykkelmagasinet Gruppetto, en rå Pinarello av typen F8, som selvfølgelig er mye bedre enn rytteren som sitter oppå.  Jeg lever etter regelen «man blir ikke dårligere av en god sykkel». Obs! Dårlig planlagt tenker du kanskje. Nei! Kun litt tett program, mener jeg. Jeg landet på Gardermoen 3 timer tidligere etter en jobb/ sykkeltur i Bordeaux. Min jobb handler i hovedsak om vin, mat, reiser, sportsreiser og skriverier om forannevnte i denne rekkefølgen. Etter å ha skrudd sykkel og pakket klær til en sykkeltur i Norge, med andre ord tatt alle værforbehold, hoppet jeg til sengs.  Det var vel en kombinasjon av lite søvn og 12 mil bak rattet som gjorde at jeg trengte 10 minutter før entusiasmen grep tak i en litt sliten kropp.

Syklister som skal på langtur, er som kyr som slippes på sommerbeite. De vet liksom ikke helt hvordan de skal få fortalt omverdenen om hvor bra de synes dette er. De forstår ikke at folk ser undrende på deg og kommer med halvkvedede kommentarer av typen – Hei! vet du ikke at Norwegian har helt supre priser til Paris om dagen! - eller,20 mil i NI DAGER uten hviledag? Vi har jo blitt vant til slike kommentarer. Vi liker dem til og med. Det minner oss på at vi holder på med noe som er for de innvidde.  Vi som liker å sitte på en sykkel i mer enn 5 timer, som over en øl eller cola synes det er moro og kjekt å snakke om hvor tøft og flott vi har hatt det på sykkelen den dagen, før vi mekker litt sykkel, spiser en bedre middag og hygger oss med sykkelvenner. Dagen kan eventuelt avsluttes med en rusletur med kjæresten for å blir kjent med dagens destinasjon. Vi legger oss relativt tidlig med en litt mør kropp, og ser allerede frem til neste dags etappe. Det er kanskje her sommerens vakreste eventyr ligger. Det er underveis det skjer og  det er da vi kan finne roen.  Vi opplever spektakulære ting, ser flotte nye steder, blir kjent med nye mennesker, og har det helt topp! Glede i hvert tråkk! Sommerens vakreste eventyr er under veis. Det er veien som er målet, banalt men sant. For syklister er det faktisk selve reisen som er målet.

Det som møtte meg på Vindfjelltunet, var en total entusiasme, som lover godt for fellesskapet vi trenger på vår tur fra Oslo til Paris.

Søndagens etappe på ca 12 mil ble unnagjort med et smil om munnen. Min litt slitne kropp fikk seg en perfekt langtur i naturskjønne omgivelser på en av vårens vakreste dager. Vi er ikke bortskjemte med godværsdager, og jeg vil derfor kalle søndagens sykkeltur for tilnærmet perfekt. Jeg syklet med gruppe 1, og fikk snakket med mange underveis. Noen var med i fjor, og andre var med for første gang. Felles for alle var at de fant glede i å sykle, sykle langt. Det var stor entusiasme for gruppa, og det er akkurat denne fellesskapsfølelsen som jeg tror skal bli selve nøkkelen til denne turen. Vi kommer til å få gode og harde økter på vår tur mot Paris, da er det greit og ha et fellesskap å hente litt kraft fra når man trenger det.  Det som er sikkert, er at fellesskapet kommer til å stille opp når du trenger det. Det er godt å vite.

Se bilder fra treningssamlingen her: Treningssamling