Vi må ha fortjent det! Nok en morgen med sol fra en strålende himmel. Perfekt å sykle drøyt 20 mil til Silkeborg, Michaels hjemby, på en sånn dag. Både rødt og blått lag kom seg avgårde til tiden.

Høydemetere i Danmark

Vanskelig å tenke seg kanskje?, men selv i Danmark klarer man å opparbeide seg høydemetere bare man sykler langt nok. I dag ble det 1150 HM på 204 km. Ikke verst.

Regnværet som kom og gikk

Som syklister er vi i overkant opptatt av været den dagen vi skal sykle. Det lovet så godt i går, men under frokosten i dag tidlig gikk det vage rykter om at vi kunne treffe på en skikkelig regnskyll litt utpå dagen. Noen stor regnskyll støtte vi ikke på, men litt småregn opplevde vi. Ingen trengte å ta ut sine regnværsposer med ekstra klær til ruskevær. Heldigvis!

Rødt lag 1: kragebensbrudd

Når man sykler i lag med mange syklister, er det desverre sånn at uhell kan oppstå. I dag hadde Rødt lag 1 en velt, som desverre endte med et kragebensbrudd for en av deltakerene. Veldig synd for henne, og vi ønsker henne all mulig god bedring.

Videofilmer av alle fire lag

I dag har det blitt tatt en videosnutt av alle fire lag under sykkelturen. Filmene er lastet opp på FB siden Oslo Paris, og kan ses der. 

Mat mat mat

Vi må jo bare snakke om det. For en sevice underveis i dag også. Alle stoppene er små og litt større høydepunkter underveis på en så lang sykkeldag. Lunsjen midt på dagen, med brød, pålegg, mineralvann og grønnsaker smakte himmelsk. Under den siste korte stoppen var det smågodtet som virkelig fikk bein å gå på. Lakris, kjeks og kokosboller gikk unna som varmt hvetebrød.

Mekkerne

I dag hadde de mye å gjøre. Sykler som på 2 dager har trillet 35 mil, trenger en liten overhaling. Etter iddag på Scandic hotel , gikk mekanikerene over de syklene folk ikke klarte å reparere selv. Alt fra girører som måtte rettes, slanger som måtte byttes og stramming av hjullagre. Takk gutter, en fantastisk jobb utført på overtid.

Endelig fremme

Etter vel ni timer på sykkelen var det utrolig godt med øl på parkeringsplassen foran hotellet i Silkeborg. Vi fortjener alle en klapp på ryggen for bra innsats. Nå skal det restitueres og soves noen timer før vi igjen treffes på sykkel i morgen tidlig. God Natt!

Ut fra Silkeborg syklet vi gjennom den fantastiske Vandreparken hvor det for 100 år siden lå jernbanespor. I dag fikk vi en herlig naturopplevelse på småveiene gjennom parken. 

Vind og atter vind

Vinden gjennom Danmark i dag var en ekstra utfordring. Opp mot 15 ms sidevind i lange perioder og ca.1200 hm har vi i dag hatt på vår 19,8 mils lange etappe. Som alle vet er jo Danmark et flatt land, og nettopp derfor kjentes vinden godt på de lange og åpne slettene. dette tiltross, både rødt og blått lag klarte seg godt,og krysset grensen til Tyskland ca.17.30.

Lagene har satt seg

Vi synes at lagene har satt seg nå. Vi begynner å kjenne hverandres styrker og svakheter, og derfor fungerer det bedre og bedre dag for dag. Vi sykler godt sammen nå.

Heide i rulla

Heide hadde ikke lyst til å være med i rulla på rødt lag i dag. Hun følte seg litt sliten, og ville heller ligge bak i laget og vispe ut stølheten fra sine ømme lår. Etter overtalelser fra laget, ble hun med, og strålte som en sol etter at hun "rullet" over grensa til Tyskland. Heides oppsummering etterpå; - Dag 3 topper turen hit til. Det var så gøy, og det var så fint å ligge foran og oppleve landskapet og naturen på den måten. Det blir mer rulling på meg fremover. Sånn er det med den saken!

Michaels og Tores drøm

Jeg hadde gleden av å sykle bak ( eller sammen ) med Michael ut gjennom Silkeborg i dag tidlig. I naturskjønne omgivelser, gjennom Vandreparken pratet vi litt om prosjektet Oslo Paris. Michael og Tore satt en kveld og drakk ( alt for mye ) rødvin (ifl dem selv)De hadde begge sett programmet "Drømmen om Paris" på tv, hvor tidligere kriminelle gjorde denne turen som et ledd i sin rehabilitering. De ble inspirert, og kom frem til, i løpet av kvelden, at dette måtte vel være mulig å kunne gjennomføre med "vanlige folk" fra Norge også. De startet med å lage en FB side og en nettside, og rundt juletider kom de første påmeldingene. Kunne dette gå? Etter en annonse i Vi Menn og i VG, ble det til slutt mange nok til at turen kunne gjennomføres. 21 syklister nådde Paris i 2013, og tilbakemeldingene etter turen var så mange og så gode, at det måtte bli flere turer. Året etter var det 51 syklister,og i år er det 85. Tenk på det! Michael og Tore mener dette antallet er perfekt. Det er masse jobb med en slik tur, og det skal oppleves hyggelig og "nært" for syklistene som er med på turen. Suksessformelen er, i følge Michael og Tore, det å ha den gode sykkelopplevelsen sammen. Det at man sykler godt sammen og opplever dette er i seg selv nok for mange. Tenk å sykle inn på Champs Elysee etter 180 mil på sykkelsetet gjennom Europa! Hvem ville ikke ha digga det!

Dette var etappen hvor vi syklet i regnvær store deler av dagen.  Det ble kaldt for mange, og lagene fikk ikke tatt på seg regnklær før etter fler mil. Det hjalp, og humøret  steg hos syklistene.  Det å sykle i regn er i seg selv ikke noe problem, bare man holder varmen.

Det å komme frem til lunsj denne dagen var bare helt fantastisk.  Telt var satt opp, med en herlig tilberedt lunsj til oss våte og litt kalde syklister. For en service! Dagens høydepunkt. Det å bli så godt tatt vare på av følgebilmannskapet, betydde så mye. Smilende og imøtekommende hver eneste dag.

Men, solen skinner på fine folk, og det gjorde den også på oss utover dagen. Alle var enige om at denne dagen ble utrolig bra, og da vi kom frem til Stade, var regnværet glemt.

Stade er en gammel hansaby, med hyggelig atmosfære, og ligger langs Elben. Vi fikk høre at man ikke kan komme til denne byen uten å ha drukket en øl på kroen.  Etter middag tuslet noen av oss inn til sentrum og gjorde nettopp dette. Veldig hyggelig!

Renate

Etter få mil hørte rødt lag et smell bak i laget. Renate kom bort i forhjulet til syklisten foran henne og smalt i bakken. Heldigvis holdt hun hardt i styret, og kom fra hendelsen med skrubbsår på i lår og albue, istedenfor kravebensbrudd. Renate var fort opp på sykkelen igjen og fullførte etappen med stil. Ikke noe å snakke om, sa Ranate. Tøff dame!

Stig

Rett før vi kom frem til Stade, røk stemmet til Stig. Det gikk ikke å reparere underveis, og Stig måtte motvillig sette seg i følgebilen. Dette likte han dårlig, han ville jo sykle alle milene han også.  Etter middag kledde Stig på seg sykkelklærne igjen, og tok med seg sin nyreparerte sykkel, og ble kjørt ut til stedet hvor sykkelen ble defekt. Derfra syklet han tilbake til hotellet, slik at han fikk syklet likt antall mil som alle andre i gjengen. Tøff type det også!

Tøff i hodet

Fint sykkelvær, og alle klare for en ny dag på sykkelsetet. På forhånd var vi forberedt på at dag 3 kunne bli en tøff og kupert tur. Kanskje nettopp det gjorde at den ble så bra, og at de fleste opplevde turen fra Silkeborg til Flensburg som en opptur.

Denne dagen, som startet i Stade, med solskinn og smil, ble for mange den tøffeste dagen. En flat og fin etappe, hvor vi bikket halvveis til Paris underveis, kjentes i hodet og i bena, fortalte flere.

Dagen var varm, og det ble ekstra viktig med næring og drikke. Man kan fort bli ukonsentrert og miste fokus når man blir dehydrert.  Vi ble minnet på å passe på sidemannen i laget denne dagen. Det å snakke litt sammen, hjalp godt på konsentrasjonen underveis.

Rulla

Hvert lag har en rulle i front på seks personer. Disse setter farten for laget, og kapteinene på lagene, roper om farten skal opp eller ned. De første dagene var alle med i rulla. Etter som dagene har gått, og flere begynner å kjenne det i beina, er de som føler seg sterke nok oftere i rulla enn andre. Dette er helt naturlig, og en energiøkonomisk måte å sykle fortest mulig som lag på. Det heter seg atet sykkel lag ikke er bedre enn det svakeste leddet i laget, og det er det som gjør det så artig å sykle sammen. Alle skal med og vi skal hjelpe hverandre frem til målet. Lagene har satt seg nå, og rent sykkelteknisk fungerer det bedre og bedre. Vi ligger på to pene rekker, og det er faktisk fire pene lag man ser langs veiene nedover i Europa.

Dagen var lang og varm, og det var ekstra godt å komme frem denne dagen. Et aldri så lite lykkerush å komme frem til Bramsche, og å møte det smilende følgebilmannskapet utenfor hotellet. Litt feiring ble det da. Over halvveis og greier. Paris! Her kommer vi! Nå skal ingen snu. Vi er i farta.

Vaske sykkel klær

Det ble en liten utfordring å tørke sykkel klærne hver dag. Været var litt variabelt, og tiden ble knapp fra kveld til tidlig morgen. Vi mennesker er kreative når vi må, og alle fant fort ut, at det å føne tøyet tørt var lurt. Artige anordninger og løsninger på hvordan det ble gjort. Teipe fast knappen på føneren, og bygge den skrått opp på tannglassene, ble en løsning på vårt rom. På den måten kunne vi gå til både middag og frokost, mens klærne ble fønet tørre. Lurt å dra på tur med Petter Smart. Ha!

Få tekniske utfordringer

Ganske utrolig at 85 syklister, som sykler over 20 mil hver dag opplever så få tekniske problemer. Denne dagen var intet unntak. Nesten ingen punkteringer, og de små tekniske utfordringene vi møtte på, ble fikset fort og greit. Takket være våre eminente mekanikere Marius og Anders K.

Tyskland

Himmelen åpnet seg etter frokost. Store dammer på asfalten. Hvordan ville denne dagen bli? 23 mil i regnvær kunne bli vått. Heldigvis stoppet regner omtrent samtidig med at vi startet, og været ble bare bedre og bedre utover dagen. Sterk motvind gjorde turen krevende. Kortere føringer i rulla, og kyndig og klar ledelse av kapteinene på lagene, gjorde at vi forserte milene gjennom Tyskland med fin fremdrift. Vi syklet over Rhinen i dag. Det var kult! Nå er vi snart ferdig med Tyskland, og i morgen ruller vi inn i Nederland.

Sissel! Du er bare RÅ!

Vi er så imponerte over denne dama. Sissel skadet seg på Trening samlingen på Vindfjelltunet i mai. Hun gikk i asfalten så det smalt og skadet seg såpass at hun måtte ble hentet av ambulanse. En hodeskade, gjorde at hun ikke kunne trene på flere uker. Dette var ikke med i Sissel sine planer, og dessuten hadde hun en datter som skulle konfirmeres påfølgende dag. Sissel gjennomførte sin datters konfirmasjon med glans, akkurat som hun også syklet til Paris med oss andre. Sissel var like blid og positiv hver dag på turen, til tross for at hun måtte yte mer enn oss andre for å nå målet. Å ha mistet flere treningsuker så tett opp til turen, gjør hennes prestasjon bare STOR. Sissel! Du er RÅ!

Logistikk

Vi bare sier det. Logistikken fungerer bare så bra. Imponerende, med tanke på hvor mange vi er, og med så mange ulike behov. Michael og Tore har full kontroll ved hjelp av følgebilmannskapet. Alle små og litt større problemer blir tatt hånd om på en enestående god måte. Disse to vil virkelig at dette skal være en god tur, og DET er det! Alt fra tidspunkter, måltider, informasjon underveis, følgebilmannskap, lagledere og hotell fungerer hver dag. Det er ingen selvfølge, bare så det er sagt.

Det er ikke hver dag man sykler gjennom to land

En fantastisk flott etappe. 218 km, innom Nederland og så til Belgia. Hvor kult er ikke det? Litt overskyet fra morgenen av, men nydelig vær utover dagen. Sol og akkurat passe varmt.

Fine veier

Lagene holdt fin fart på gode sykkelveier. Vi syklet gjennom mange små og hyggelige byer, noe som gir sykkelopplevelsen en ekstra dimensjon. Mye fint å se på, og å hvile tankene i når man sykler i så mange timer.

Punkteringer

Vi hadde tre tidlige punkteringer i dag. Hvordan skulle dette gå mon tro? Det ble med det, og ellers få tekniske problemer også denne dagen.

Ekstra drikkestopp

Veldig å lurt av Michael & co å legge inn et par ekstra dikkepauser på varme dager, slik de gjorde denne dagen. Alle matpauser, drikkepauser og tissepauser er lagt akkurat der de bør, under veis, denne dagen også. Bra jobba!

Vi kommer frem til Charleroi i Belgia etter 10 timers sykling. Hver dag er en fest! Spesielt når man sykler i 10 timer en del dager etter hverandre. Festen er å komme frem. Man tar en kald øl sammen med alle andre glade syklister, snakke om sykkelturen, skryter litt av hverandre og lovpriser rulla som har satt fart for lagene hele dagen. Snakk om fest! Sånn går no dagan……

Dag 7 er unnasyklet, og dag 8 med «frislipp» av gale syklister står for tur. Det blir gøy det!

Charleroi

Er en stor industriby i den belgiske provinsen Hainaut. Byen ligger ved elven Sambre.

Forventninger

190 km i dag, over Appenninene. En nokså kupert tur, med flere brosteinspartier underveis.

Slipp syklistene løs

Ja, det var det som skjedde. Vi ble faktisk sluppet løs.

Det var så utrolig gøy! Det var mange som hadde gledet seg til denne dagen. Jeg skal ikke nevne navn, men en av syklistene i rødt lag hadde smurt seg med testosteron krem både her og der….For å måle krefter med de andre syklistene under «frislippet». Om det hjalp? Det tror jeg. Om ikke annet,  på selvtilliten og trua. For en herlig type!

Etter et par mil med fin sykling i lagene, fikk vi lov til å sykle individuelt i ca. 50 km. Fine og lange bakker, perfekte til frisykling. Ikke alle hadde bein til å være med på dette, men topp for de som «ga jernet» denne dagen.

Andre, Frank, Johnny

Disse tre kraftkarene fra rødt lag kriget om å komme ført opp bakkene. At det var moro, kunne vi alle se. Mest av alt var det gøy for denne trioen. Jeg tror de var omtrent like sterke, og hvem som trakk det lengste strået, skal ikke nevnes her…

Andre er en tidligere løper på høyt nivå, og de blå brillene vibrerte nesten av glede da han ble sluppet løs i bakkene. Han satte fart fra start, og snudde seg stadig med et smil for å se etter eventuelle konkurrenter. Da han så at Frank og Johnny nærmet seg, la han seg godt over styret, og halset videre. Andre er O2 snapperen i laget. En skikkelig artig og knallsterk kar. Han kan mer enn å løpe fort. Det beviste han til gangs i bakkene denne dagen.

Et par av jentene prøvde seg også. Moro for unga!

Det kjentes i beina

Denne dagen syklet vi nesten 200 nye kilometer, og med disse frislipp sekvensene, fikk flere kjenne det mot slutten av dagen. At vi i tillegg fikk smake på noen heftige brosteinspartier, gjorde ikke saken bedre. Men, hva gjør vel det når kun sjarmøretappen inn til Paris gjenstår.

En aldeles fabelaktig bra dag!

Siste dag på sykkel

Oh lord what a morning! Sånn kan det også sies kl.05.45 om morgenen dag 9. Kun 110 km i dag. Paris! Her kommer vi.

Bare blide fjes til frokost. Målet er der foran oss, og vi vil komme inn til Paris om kun få timer. Der vil mange få besøk av ektefeller, barn, venner og familie. Der vil de stå, når vi kommer syklende inn på Champs Elysees, med flagg og gode ord. Tenk på det!

En rar følelse, litt andektig faktisk.

Vi setter i gang som vanlig, i våre respektive lag. Noen mil på veier med en del trafikk de første timene, før vi sykler inn i et fint landskapsområde. Dette går så bra.

Vi treffer på et par andre danske sykkellag på vår vei inn mot Paris. Vi klapper for hverandre og veksler noen hyggelige fraser, før vi fortsetter mot kanalen.

Nå nærmer vi oss. Stille vann og tett skog på begge sider. Paris er der fremme. Vi føler det, og vi vet det. Vi snakker ikke så mye nå. Vi tenker, føler og opplever dette.

Av og til sykler vi en og en, på den smale veien. Vi er en kjempelang rød, hvit og blå orm som bukter seg inn mot et stadig nærmere Paris.

Concorde plassen

Michael snakker med oss om trafikken, og kjørereglene inne i byen. Vi må ligge tett sammen, komme oss så samlet vi kan over lys kryssene. Vi må være våkne hele tiden. Klokka er 14,00. Det er tett med trafikk i verdensmetropolen nå.

Vi er der, i sentrum av Paris. Bilene viker for oss, japanerne knipser bilder og vi smiler og vinker.

I en sving ser vi norske flagg, vi hører tilrop fra våre kjente som har kommet til Paris for å møte oss.

Place del la Concorde ligger foran oss. Vi er der. Det er nesten litt uvirkelig.

Vive la France - Vive la Norvege

Vi klemmer hverandre og jubler, takker for turen og løfter sykkelen over hodet. Noen feller en tåre, andre kjenner på en klump i halsen. Alle eier sin egen og helt spesielle følelse akkurat nå. For noen har dette vært et nesten utenkelig mål, og som man har lagt ned blod, svette og tårer for å kunne nå. For andre har det vært andre elementer som har gjort denne turen til et helt spesielt hoved mål. Det som har felles for oss alle, har vært OPPLEVELSEN av å klare dette sammen. VI KLARTE DET SAMMEN!

Det blir tatt bilder av hele laget på Concorde plassen, og vi får et glass champagne. Litt forsiktige var vi med det, for nå var det å sykle rundt Triumfbuen selve «rosinen i pølsa» Tunga ratt i munnen og ut i trafikken igjen. En lang rekke oppover Champs Elysees og rundt Triumfbuen. Wow! En helt rå følelse.

Vi smiler til folk og hverandre. Nå sykler vi til hotellet. Vi vil feste og feire oss selv. Det har vi fortjent.

Dette har vært helt rått.

Vi klarte det!

Tusen takk for en fantastisk tur!